Eventyrsjangre

Innenfor eventyrsjangren har vi flere ulike undersjangre, og vi skiller gjerne mellom dyreeventur, egentlige eventyr og skjemteventyr. Disse sjangrene har også noen underliggene sjangergrupper, men jeg har ikke gått så dypt inn i det.

Dyreeventyr

Dyreeventyr er gjerne fortellinger om dyr som snakker og oppfører seg som mennesker. I norske eventur er det bjørn, rev og ulver de mest vanlige å treffe på. Dyrene fungerer som oftest som symboler på samfunnsgrupper, eventyrene er korte. 

Reveenka er et eksempel på et dyreeventyr. 

Egentlige eventyr

Egentlige eventyr, (eller undereventyr) inneholder de lengste og mest utbroderte fortellingene. Helten i eventyret må ut på en reise til fremmed land, (gjerne et mytisk og ikke-eksisterende sted) og møter mange hindringer. Om de lykkes avhenger av de gode rådene de får fra hjelpere de møter på reisen, og om de lykkes står helten klokere og kanskje mer velstående i slutten av eventyret. Som nevnt er det gjerne trolldom og mytiske ting innvolvert.

Et eksempel på et egentlig eventyr er Soria Moria Slott eller Gutten som kappåt med trollet(se video)

Skjemteeventyr

Skjemteeventyr er fortellinger som oftest er satiriske, og kvasse mot noen samfunnsgrupper . Det kan peke på problemer i samfunnet, men kan også være rent spottende. Erotiske eventyr og regleventyr hører også under denne sjangeren. Eksempler er Presten og Klokkeren og Pannekaka

Renessansen

Ordet renessanse betyr gjenfødelse og har sitt utspring i Italia. Og med gjenfødelse menes det at synet på mennesker, filisofien og tankene fra antikkenes Roma og Hellas fødes igjen, på ny. En sier at rmenneske på denne tiden hadde en større frihet enn det man hadde hatt tidligere. For mot slutten av middelalderen misten den katolske kirken mye av makten sin, noe som gjorde at menneske fikk mye større frihet på områder som kunst, vitenskap og tenkning. 

Det var mange kunstnere som benyttet seg av denne friheten. En av dem var den meget velkjente Leonardo da Vinci. Han lagte den anatomiske tegningen, for at folk kunne se hvordan kroppen var bygget opp. Lærdommen om kroppens anatomi fikk han ved å dissekere en mengde lik. Både da Vinci og Francesco di Giorgio lagde en tegning over menneskets proposjoner for å se sammenhenger mellom kroppens propsjoner og kirkerommet. Det er da et ekempel på hvordan man har mer frihet til både kunst, vitenskap og i forhold til religion. Før renessansen ville du blitt drept ved å ta disse frihetene i kunsten/vitenskapen (kunst og vitenskap gikk ofte hånd i hånd på denne tiden)

Norge merket ikke like mye til 1500-tallets renessanse. Mange sier at bevegelsen mer eller mindre stoppet i Danmark. På denne tiden var Norge et u-land og var pålagt å innføre protestantismen av Danmark. Vi lå nesten 150 år bak våre naboland Sverige og Danmark på mange måter i forhold til kultur og litteratur. Derfor kan man da si og mene at 1500-tallets renessanse ikke virket ikke direkte inn på Norge og var ikke en høydare i norges historie. Vi var på den tiden også litt bakpå etter at svartedauen hadde herjet over landet.