Renessansen

Ordet renessanse betyr gjenfødelse og har sitt utspring i Italia. Og med gjenfødelse menes det at synet på mennesker, filisofien og tankene fra antikkenes Roma og Hellas fødes igjen, på ny. En sier at rmenneske på denne tiden hadde en større frihet enn det man hadde hatt tidligere. For mot slutten av middelalderen misten den katolske kirken mye av makten sin, noe som gjorde at menneske fikk mye større frihet på områder som kunst, vitenskap og tenkning. 

Det var mange kunstnere som benyttet seg av denne friheten. En av dem var den meget velkjente Leonardo da Vinci. Han lagte den anatomiske tegningen, for at folk kunne se hvordan kroppen var bygget opp. Lærdommen om kroppens anatomi fikk han ved å dissekere en mengde lik. Både da Vinci og Francesco di Giorgio lagde en tegning over menneskets proposjoner for å se sammenhenger mellom kroppens propsjoner og kirkerommet. Det er da et ekempel på hvordan man har mer frihet til både kunst, vitenskap og i forhold til religion. Før renessansen ville du blitt drept ved å ta disse frihetene i kunsten/vitenskapen (kunst og vitenskap gikk ofte hånd i hånd på denne tiden)

Norge merket ikke like mye til 1500-tallets renessanse. Mange sier at bevegelsen mer eller mindre stoppet i Danmark. På denne tiden var Norge et u-land og var pålagt å innføre protestantismen av Danmark. Vi lå nesten 150 år bak våre naboland Sverige og Danmark på mange måter i forhold til kultur og litteratur. Derfor kan man da si og mene at 1500-tallets renessanse ikke virket ikke direkte inn på Norge og var ikke en høydare i norges historie. Vi var på den tiden også litt bakpå etter at svartedauen hadde herjet over landet. 

Snorre Sturlason

(forsinket blogginnlegg)
Snorre Sturlason levde fra 1179 til 1241. Han kom fra en kongeslekt, og vokste opp på gården Odde (et kultursentrum).  Snorre var kjent som høvding, ikke forfatter, men ifølge tradisjonen skal Snorre stå bak to av de mest sentrale verkene i norrøn tid: Snorra-Edda og Heimskringla.

Heimskringla, som også er kalt Norges kongesagarer, ble sansynlgivis skrevet rundt 1230. Den er består av mange kongesagaer, og forteller historien fra før Harald Hårfagres tid til Magnus Erlingsson, noe som strekker seg over tre hundre år (siste delen av 800-tallet og til 1170-tallet). Sagaen om Olav den hellige fyller nesten halve verket. Det er en viss usikkerhet om hvordan verket ble til; var det én manns arbeid, eller en samling av kongebiografier som har blitt endret og redigert?

Det sies at Snorre har brukt skaldekildene som historisk kilde når kongesagaene ble utformet. IHeimskringla møter vi ofte henvisninger til hva skaldene har diktet.

Islendingsagaene.

Vi har ca 30 islendingsagaer, og vi vet ikke forfatter av noen av dem. Vi vet heller ikke om det faktisk har vært noen forfatter av dem, men at det bare er historier som har gått fra munn til øre. Likevel tror man at det har vært noen som har strukturert dem, siden det er såpass kompleks oppbyggning.


Oppbygningen i sagaene er som følger:






Det begynner med en lang og forholdsvis kjedelig oppramsing av ættetavlen til hovedpersonen. Deretter er det noe som utløser en konflikt, og så vil hovedpersonen stri, kjempe og slite for å vinne ære og kjærlighet (i eksempelet ovenfor er karakteren "Gunnlaug" brukt)
Etterhvert resulterer konflikten i et blodig klimaks hvor alle dreper alle i et svært slag, og mange/alle personene vi har blitt kjent med dør.
Etter klimakset vil de stridene gjerne forenes, og vi får vite hvordan det gikk med de som ikke fikk "plass" i klimakset.

Islendingsagaene er ganske nøkterne, og det er et avslappet forhold til døden.  Det er vanskelig å få frem akkurat hvor
Det er barske mannsikkelser og sterke kvinner. I sagaene var skjebnetro sentralt, og vet var allmenviten at drømmer var i direkte forbindelse med hva som kom til å skje i livet ditt.
Islendingsagaene brukes som historiske kilder, og består av både fleip og fakta. Det er selvsagt mye skrøner i sagaene, men de mest sansynlige tror vi er for det meste sanne, og brukes som kilder når vi skal forstå historien vår.

Sagaene er skrevet på en kortfattet og objektiv måte, og handlinen er hardkokt. Var det ikke noe viktig som skulle gjøres eller bli sagt så ble det ikke skrevet ned. Her er et udrag fra Egilsoga som viser dette:

"...men far og son sa ikkje eit ord til kvarandre, korkje godt eller vondt, og såleis gjekk heile denne vinteren." 

Det eneste som var verdt å si om den vinteren var at far og sønn ikke snakket sammen, og dermed var det alt som ble skrevet om den vinteren.
Underdrivelse er også et utrolig stort trekk i sagaene. Jeg har funnet enda et udrag fra egilsoga som viser det godt.
"Da sprang Egil mot Grim og hogg øksa i hovudet på han, så han stod fast i hjernen. Deretter hjekk Egil og Tord bort og til folka sine."
Det at Egil drepte Grim var "business as usual", og det var ikke dramtisert noe mer enn som så.

Beowulf

Beowulf er et gammelengelsk heltedikt diktet av en ukjent skald ca 750 år e.Kr, og var kjent som Beowulf allerede siden 1800-tallet.

Heltediktet regnes som ett av verdenslitteraturens første epos, og originalen har over 3000 vers! Handlingen foregår i Danmark og Sverige, og handler om hvordan den edle Beowulf blir konge.

 Beowulf reiser til Danmark for å hjelpe til i kampen mot en grusom kjempe, Grendel. Han får drept både monsteret og dets mor, og blir deretter kronet konge i hjemlandet Sverige

Deretter er det et tidshopp på ca. 50år, og man går utfra at det er et stort del av historien som har gått tapt. Eposet avsluttes med at kong Beowulf dreper en drage som truer folket. I kampen blir han dødelig såret, og dør en helts død

Kvadet skiller seg klart ut fra nåtidens tekster, særlig med tanke på språket. Navnene som er brukt i teksten er navn som helt klart ikke refererer til nå dagens tekster. Echtheow er et eksempel på det. Man kan også se flere likheter med dagens fantsy og sci-fi romaner/historier, blant annet at Kongen dør som martyr.

VG2

Utfordinger
Det blir en utfording å opprettholde fokus i norsk og jobbe jevnt gjennom året. I år har jeg slitt med konsentrasjon, og det blir viktigere og viktigere å jobbe i norsken. Det er tross alt ikke sånn at man kan surfe gjennom norsken frem til siste tentamen, og likevel forvente en god karakter.
Hva jeg gleder meg til
Jeg gleder meg til å lære om litteraturhistorie, og lese flere spennende tekster. Jeg gleder meg generellt til å ha norsk, siden det er et av de mer interresante og viktige fagene. Hvor god du er i norsk kan gjelpe deg i alle andre fag, og i livet generellt. Norsken kan hjelpe meg i realfag, samfunnsgaf og andre språk. Det blir også morsomt å fortsette på denne bloggen, siden det er et godt verktøy i norskfaget.
Hva jeg gruer meg til 
Jeg gruer meg til å ha nynorsk.

Den moderne vinterferie

Vinterferie. Ferien midt i februar, som ligger fint mellom juleferien og påskeferien. Plasser på den måten at man akkurat rekker å bli lei av hverdagen før man får ferie igjen.  Ferien da man skal på milelange skiturer, og da alle ungdommer blir glade for å tilbringe ferien på hytta langt borte fra all sivilisasjon og attpåtil uten mobildekning, ”sånn at man kan få litt familietid”. Det blir ikke bedre enn vinterien

Det er rart hvordan ungdommen er så glade i hyttelivet. Man skulle tro at den late slubbert-generasjonen helst ville vært hjemme foran TV-en. Kanskje har de lært det å sette pris på naturen, eller kanskje det er det foreldrene vil lære dem når de trekker dem ut på de jævla skiturene og fjellturene.

Det blir selvsagt mye kakao foran peisen også, eller som mange hytter har fått i dag TVen. Den mer tradisjonelle vinterferien synger kanskje på sitt siste vers. For det er ikke alltid lenger sånn at hytta ligger milevis unna all sivilisasjon og mobildekning. Den kan kan ligge som min hytte, i et hyttefelt som igjen er i et stort hytteområde med en mobilmast på nærmeste fjelltopp. Her har vi Norges største jokerbutikk, vi har skianlegg og vi har et drøss av andre hytter. Det er faen meg hytter på alle kanter. Det er så mange folk at det er til å grine av. Før hilste man gjerne hyggelig på forbipasserende skigåere, og muligens bød dem på en kaffe. Nå tar vi fram luftgæveret hvis de går over vår tomt på vei til skiløypa. Og skyter om det blir nødvendig. Vi har tilgang på alt av dingser og duppeditter, til og med TV og internettdekning. Noen har til og med playstation på hytta(!).

Bøker? meh, ser heller en dårlig film på den alt for store tven.

Brettspill? pøh, spiller heller litt på ipaden. Jeg har faktisk opplevd at både voksne og ungdom spilte sjakk mot hverandre på mobilen. På hytta. I vinterferien. Og det var et jævla sjakkbrett på bordet foran dem, men ville de spille med meg når jeg spurte dem? ja sa de, bare ”start et game på moben”(!!!!!!!!!!!!!!!!) Det er så mye galt med akkurat det der at jeg vet ikke hvor jeg skal starte.

Den moderne vinterferie er ikke bra. Vi trenger den tradisjonelle ferien der vi blir tvunget til å gjøre ting vi egentlig ikke orker. På et sted vi egentlig ikke vil være, og gjerne med vær som vi egentlig ikke liker. Med besøk av folk du egentlig er ganske lei av.

Det er vinterferien det norske folk trenger.

Norsk VG1

Norsk er det faget vi kan anvende mest, mer enn noe annet fag. Vi møter det i hverdagen, og uansett om man skal bli økonom, ingenør, skuespiller, arkitekt, lærer eller tømrer er det viktig å kunne ordlegge seg på en god måte, både skriftlig og muntlig. Det hjelper oss også i alle fag. Ved å være god i norsk vil man virke mer profesjonell, enten når man drøfter i samfunnsfag, eller forklarer i naturfag. Norskfaget skal gi oss språkkompetanse, som vi videre bruker til å bli bedre i andre språk.

I Norsk har vi 3 hovedområder:

Muntlig kommunikasjon som handler om å tale og lytte i diverse sammenhenger. 

Skriftlig kommunikasjon som handler om å lese og skrive norsk.

Språk, litteratur og kultur som handler om norsk og nordisk språk- og tekstkultur.

Norsk VG1 er starten på reisen som er norskfaget. I VG1 jobber vi med diverse sjangere i norsk, som kortekst, artikkel, kåseri etc. I den muntlige delen av faget skal vi lære hvordan vi utrykker oss riktig, lære å forstå andres argumentasjoner og være i stand til å bruke saklige og relevante argumenter i diskusjoner.